Som så mange andre kreative sjeler der ute er jeg også glad i å tegne, kanskje den av hobbyene mine som har holdt seg lengst og som jeg stadig faller tilbake på.
Men bare gråblyanten blir jo litt kjedelig i lengden, så da tyr man til andre teknikker - i mitt tilfelle; blekk-tegning. Med gammeldags pennesplitt dyppet i China Ink jobbes fine små streker og krysskraveringer møysommelig fram.
Jeg er veldig glad i tegneserier og tar mye av min tegneinspirasjon derfra (tenk mer type Sandman enn Pondus). De bittesmå strøkene med splitten tar en evighet - når jeg blekktegner kan jeg sitte i timesvis og kose meg, glemmer helt tid og sted. Samme tegningen med en tusjpenn ville gått relativt raskt, til sammenligning, men det er noe ved nøyaktighetsarbeidet og omstendeligheten ved teknikken som passer meg veldig godt. Ingen viskelær her så det gjelder å holde hånden stødig og tungen rett i munnen - bommer du og drypper en stygg flekk midt motivet er det ingenting annet å gjøre enn å krølle arket, trekke pusten dypt og begynne helt på nytt...
Amigurumi! Min særeste - og aller kjæreste - hobby.
Hva er amigurumi? Ordet er japansk og referer til små, heklede dukker/figurer. Norsk wikipedia har forøvrig en totalt misvisende beskrivelse av fenomenet, sjekk heller engelsk wiki. Her inkluderes også strikkede varianter, men jeg forholder meg bare til det opprinnelige, nemlig heklet.
Jeg har heklet i årevis allerede, og begynnte med "amigurumi" før jeg visste at det var en definert "greie". Først laget jeg uendelig antall av disse sommerfuglene, som er kjempefine med perler også, men jeg gav bort alle jeg hadde så derfor ingen bilder - sommerfuglen på bildet er den eneste jeg har igjen selv! Per definisjon er ikke disse amigurumi siden de ikke er fyllte, men jeg avanserte selvfølgelig derfra. Det ble elefanter, sjiraffer og apekatter - som du kan se i Flickr-albumet mitt. Typisk nok gav jeg bort flesteparten av disse også, så jeg har ikke ordentlig foto av alle.
Mini-Simpsons! Jeg har laget flere tegneserie- og filmfigurer, blant annet Ringenes Herre. Kjempegøy å gjøre menneskefigurer, men ansikter er søren meg vanskelig. Figurene er jevnt over ganske så små - Homer er knappe 12 cm høy. Dyrefigurene jeg lager er vanligvis enda mindre, så de er fine å henge på nøkkelringer.
Amigurumi har blitt populært etterhvert, og det ligger mange oppskrifter ute på nettet. Jeg har heklet noen få etter mønster, men jeg gjør figurene mine helst uten - synes det er mye lettere. Folk blir ofte forbauset over at jeg ikke bruker oppskrifter, men sannheten er at det er mye vanskeligere å følge en oppskrift enn å forme det på frihånd - ! ;)
Dersom du fikk lyst å prøve selv så ligger det mange tutorials ute også, men mesteparten er på engelsk så bare vær klar over at britiske vs amerikansk hekle-begreper er totalt forvirrende (en britisk trippelstav er en amerikansk dobbelstav, blant annet..). Så lenge du har klart for deg hvilken variant du har med å gjøre er det i midlertid ikke noe problem, så ingen grunn til å bli avskrekket. (Her finner du en godt forklart oversettelse mellom britisk-amerikansk-norsk)
Anbefaler disse nettstedene for inspirasjon, oppskrifter og tutorials:
Amigurumi Crash Course Fin tutorial Nerdigurumi Personlig favoritt :) Mia's Amigurumi-blogg Hun har også gitt ut to Amigurumi-bøker, på svensk. Skillpadde-mønsteret hennes er et fint nybegynner-prosjekt! Lionbrand Massevis av gratis oppskrifter, på engelsk. Du må registrere deg for å bruke siden, anbefaler særlig pingvinen, det var min første amigurumi etter mønster :) Etsy Søk på 'amigurumi' her så finner du mye til inspirasjon
Alt du trenger er; litt garn, en heklepinne og noe å fylle med (bommull, vatt eller lignende), så er det bare å sette i gang og prøve - amigurumi er gøy!
Kan du grunnleggende strikking og trenger en ny utfording? Prøv deg på möbius-strikking!
Jeg kom over et möbius-mønster på Ravelry tidligere i år og ble umiddelbart fascinert, - dette måtte prøves! En möbius er et loop-skjerf/hals med en halv vridning, som er veldig artig å lage. Selvsagt kunne man i teorien strikket rett fram som et vanlig skjerf, vridd det en halv gang og sydd/festet ende-sidene sammen, men det ville jo vært juks! Hele poenget er at man rundstrikker den på en spesiell måte, og til dèt trenger man ekstra lange rundpinner (så lange at det var vanskelig å få tak i faktisk, jeg endte opp med et rådyrt rålekkert skru-pinne sett som forøvrig var genialt - man skrur bare sammen de ulike pinnestørrelsene til ulike rund-lengder, sparer en hel del rundpinner!), de må være 120cm eller mer, fordi du skal kveile de dobbelt og legge opp masker på begge rundene. Ganske uforståelig uten en illustrasjon, så her er en veldig fin og forklarende instruksjonsvideo:
Du strikker altså fra midten av skjerfet,kontinuerlig oppover og nedover samtidig - ganske stilig, eller hva? Jeg har allerede laget en, etter denne oppskriften, og det er slett ikke vanskelig når man først har skjønnt teknikken.
Dette ble en bursdagspresang til moren min. Garnet jeg brukte var nydelig mohair, men det gjorde dessverre at hullmønsteret og detaljene ikke kom helt til sin rett, de "druknet" litt i garnet. Skal prøve å strikke en av melkegarn til meg selv, og se om det kan fungere bedre. Mulig det blir en julegave eller to også, disse er jo kjempefine å gi bort! :)
Jeg er veldig glad i tegneserier og tar mye av min tegneinspirasjon derfra (tenk mer type Sandman enn Pondus). De bittesmå strøkene med splitten tar en evighet - når jeg blekktegner kan jeg sitte i timesvis og kose meg, glemmer helt tid og sted. Samme tegningen med en tusjpenn ville gått relativt raskt, til sammenligning, men det er noe ved nøyaktighetsarbeidet og omstendeligheten ved teknikken som passer meg veldig godt. Ingen viskelær her så det gjelder å holde hånden stødig og tungen rett i munnen - bommer du og drypper en stygg flekk midt motivet er det ingenting annet å gjøre enn å krølle arket, trekke pusten dypt og begynne helt på nytt...
